Sentrale endokrine organer


posted October 19, 2013 by Lars-Kristian Eriksen

De sentrale endokrine organene utgjøres av hypofysen og hypothalamus. Sammen slipper de ut en rekke hormoner som kontrollerer de perifere endokrine organenes sekresjon og produksjon av sine hormoner. 

Hypothalamus

Skjermbilde 2013-10-25 kl. 16.55.20

Hypothalamus er det overordnede senteret for det endokrine systemet, men også for det autonome nervesystemet. Det ligger i bunnen av hjernen, rett under thalamus, og styrer det endokrine systemet via en kjertel på størrelse med en ert som kalles hypofysen. I tillegg til å styre hypofysen, produserer hypothalamus to hormoner som slippes ut via hypofysens baklapp (kalles nevrohypofysen). Disse to hormonene er såkalte nevrohormoner og produseres i to cellegrupper i hypothalamus som kalles nucleus supraopticus og nucleus paraventricularis.

Som nevnt lager hypothalamus to hormoner som skilles ut fra nevrohypofysen. Det første er ADH, som står for antidiuretisk hormon og er viktig i kroppens regulering av salt-/væskebalansen. Måten ADH fungerer på er komplisert og for en bedre forståelse bør man se nærmere på nyrenes funksjon og anatomi. Men kort fortalt er det sanseceller i hypothalamus som registerer om vi har behov for å holde tilbake væske. Hvis det er tilfellet, vil ADH frisettes og sørge for at det settes inn ureatransportører og aquaporiner i nyrenes distale tubuli. Dette er svært viktig for kroppens regulering av langtidsblodtrykk. Det andre hormonet er oxytocin, og er viktigst i forbindelse med fødsel og amming. Stimulerer glatt muskulatur i uterus og i melkekjertlenes utførselsganger. Hormonet frigjøres ved strekk i uterusveggen under fødsel og ved stimulering av brystknopp ved amming. Utslipp fører til kontraksjon av glatt muskulatur i uterus og i melkeganger. Dette er viktig for utdrivingsrefleksen under fødsel, og melkeutdriving ved amming.

Hypofysen

Hypofysen ligger rett under og  i direkte kontakt med hypothalamus, og er på størrelse med en liten ert. Den er festet via hypofysestilken og ligger i en grop i bunnen av hjerneskallen, sella tucica, i umuddelbar nærhet til synsnervekrysningen. Hypofysesvulster vil derfor ofte debutere med symptomer som f.eks synsforstyrrelser pga at synsnerven klemmes av. Hypofysen deles i to lapper; adenohypofysen og nevrohypofysen. Disse kalles også hhv forlappen og baklappen. Forlappen er dannet fra en utbuktning av den primitive ganen, mens baklappen er dannet som en nedbuktning av nervevevet fra hjerneventrikkel 3. Disse to lappene smelter sammen og danner hypofysen.

Hormonproduksjonen i hypofysen starter allerede i 12. fosteruke og som nevnt styres sekresjon av hypothalamus og feedbackinformasjon. Hypothalamus slipper ut hormoner til portåresystemet som leder ned til hypofysens forlapp, hvor de binder de seg til reseptorer på sine respektive hormonproduserende celler. I forlappen vil alle hormonene stimuleres av hypothalamus, med unntak av prolaktin som hemmes. Kutter man hypofysestilken vil derfor produksjonen av hormoner reduseres, bortsett fra prolaktin, som vil økes. Baklappens celler har ingen hormoner, men virker som et lager for hormonene som produseres i de nevroendokrine cellene i hypothalamus. Fra baklappen frigjøres hormonene via eksocytose.

Skjermbilde 2013-10-25 kl. 16.51.03

ACTH - Stimulerer til frislipp av glukokortikoider (kortisol). Glukokortikoidene produseres i binyrene og har tre hovedvirkninger.

  • Anti-innflammatorisk
  • Immunsuppressive
  • Metabolsk virkning ved å øke blodsukkeret.

Glukokortikoidene, hvor kortisol er det viktigste, er kroppens stresshormon, og ved høye konsentrasjoner sørger det for at kroppen legger bort vedlikehold og konsentrerer seg om å overleve.

TSH/Thyroideastimulerende hormon - Stimulerer til frislipp av thyroideahormonene tyroksin (T4) og Trijodotyronin (T3). Disse produseres i glandula thyroidea og styrer kroppens basalstoffskifte.

LH/FSH - Virkningen av disse hormonene kan du lese mer om her og her.

GH/Veksthormon - Påvirker alle slags vev og gir vekst. Har også en metabolsk effekt, da det øker blodsukkeret.

Prolaktin - Virker på melkekjertlene og fører til produksjon av morsmelk.

ADH/Antidiuretisk hormon – Slippes ut fra baklappen. Se virkninger lenger oppe i artikkelen.

Oxytocin – Slippes ut fra baklappen. Se virkninger lenger oppe i artikkelen.

Kilder: 

Qybele.no

Sand, O. Sjaastad, Ø, V. Haug, E. (2010). Menneskets fysiologi (1 utgave, 6 opplag). Oslo: Gyldendal Norske Forlag AS