Betennelse


posted October 13, 2013 by Lars-Kristian Eriksen

Betenneles er en irritasjonstilstand i vev eller organ som er skadet. Skaden kan skyldes lite oksygen i det aktuelle området, bakterielle eller virale infeksjoner, kjemiske stoffer eller via stråling, som f.eks overdreven soling. Ofte brukes betegnelsen inflammasjon i stedet for betennelse. 

En viktig del av kroppens immunforsvar er evnen til skape betennelse. Betennelse er en reaksjon som settes i gang når det indre uspesifikke immunforsvaret aktiveres, noe som skjer ved en hver form for vevsskade, og ikke bare ved virale eller bakterielle infeksjoner. En betennelse kan gjenkjennes av de 5 kardinaltegnene:

  1. Smerte – Under en betennelse vil det skilles ut ulike signalstoffer som øker sensitiviteten i de nærliggende nervefibrene.
  2. Varme – Økt blodtilførsel til det skadde området gir økt varme.
  3. Hevelse – Ved betennelse lekker det proteiner ut i vevet, noe som gjør at vann følger etter på grunn av osmose.
  4. Rødhet – Økt blodtilførsel gir rødhet i det betente området.
  5. Nedsatt funksjon – Tilsammen vil alle disse punktene gi nedsatt funksjon i det aktuelle området.

Skjermbilde 2013-10-25 kl. 16.05.40

Flis i fingeren

For å illustrere en betennelse skal vi ta for oss et scenario hvor vi er utsatt for en flis i fingeren. I huden vår sitter det stasjonære makrofager. Dette er modne monocytter (type hvit blodcelle) som har vandret fra blodet ut i vevet vårt, og fungerer som vaktposter. Når flisen trenger gjennom huden vår, enten de er infisert med bakterier o.l eller ikke, vil disse stasjonære makrofagene sende ut betennelsesmediatorer (f.eks prostaglandiner). Betennelsesmediatorene diffunderer gjennom vevet, og binder seg til reseptorer på nervefibre og blodårer og sørger for en hypersensitivisering av nervefibrene (smerte), og dilatasjon av blodårer (rødhet, varme).

Når blodårene dilaterer, fører dette til at endotelcellene som sitter på innsiden, trekker seg litt sammen slik at det oppstår “glipper” mellom de. Dette kalles diapedese, og gjør at proteiner som normalt ikke forlater blodårene lekker ut i vevet, og etter dette vil vann følge etter på grunn av osmose (hevelse).

Ved betennelse vil det etter ca en times tid komme store mengder Granulocytter. Disse fester seg på reseptorer på de aktiverte endotelcellene, og praktisk talt ruller langs med de før de smetter ut mellom glippene. I vevet vil Granulocyttene vil disse hvite blodcellene “lukte” seg frem til stedet med høyest konsentrasjon av betennelsesmediatorer, hvor de fagocyterer eventuelle inntrengere.

NSAID – Non Steroid Anti Inflammatory Drug – er en gruppe legemidler som hemmer de stasjonære makrofagene å skille ut betennelsesmediatorer, f.eks prostaglandiner. Et eksempel på legemiddel fra denne gruppen er Ibux.

Kilder:

Aronsen, J, M. Birkeland, J, A. Munkvik, M. Sjaastad, I. (2010). Repeter!: Sykdomslære 1 (1. utgave). Oslo: Gyldendal Norske Forlag AS

Qybele.no

Sand, O. Sjaastad, Ø, V. Haug, E. (2010). Menneskets fysiologi (1 utgave, 6 opplag). Oslo: Gyldendal Norske Forlag AS