Immunforsvaret


posted September 7, 2013 by Lars-Kristian Eriksen

Menneskets immunsystem er verdens mest komplette og intelligente forsvarssystem. Det er uhyre komplekst, og beskytter oss mot alle kroppsfremmede, uønskede mikroorganismer, i tillegg til å reparere skadet vev i kroppen. 

Hver dag bekjemper immunforsvaret vårt uønskede inntrengere, de fleste av disse intrengerne bekjempes før de engang kommer inn i kroppen vår. Immunforsvaret er programmert til å stoppe alt fra bakterier, virus og sopp, til ikke-mikrobielle, kroppsfremmede molekyler og til og med kreft. Det fjerner også skadde celler og dødt vev, selv om det ikke finnes noen som helst form for infeksjon.

Menneskets immunforsvar kan deles opp i det spesifikke og det uspesifikke immunforsvaret, og det indre og det ytre. I denne bloggposten skal vi først ta for oss hvordan det ytre, uspesifikke immunforsvaret fungerer. For å forstå hvordan det ytre immunforsvaret fungerer, er det viktig å forstå at luftrør og tarmsystem per definisjon er utenfor kroppen vår.

                                                                                                                                                                                                      Foto: weheartit.com

sick

Det uspesifikke immunforsvaret

Denne delen av immunforsvaret er medfødt, og kjennetegnes av at det ikke kan lære seg å kjenne igjen spesielle mikroorganismer. Det deles inn i det indre og det ytre, hvor det indre videre kan deles inn i det cellulære og det ikke-cellulære

Det ytre uspesifikke immunforsvaret består av flere faktorer som beskytter oss mot angrep fra mikroorganismer, de fleste av de finnes på huden eller slimhinenen. Årsaken til dette er at det er hud og slimhinner som skiller miljøet på innsiden av kroppen, med miljøet på utsiden.

Huden, eller epidermis som det ytterste laget kalles, utgjør en mekanisk barriere mellom kroppens utside og innside. Så lenge denne er helt og inntakt, er den effektiv i beskyttelse mot inntrengere. Åpne sår i forbindelse med uhell eller for eksempel operasjoner, gjør at denne barrieren brytes. Dette øker risiko for at fremmedstoffer skal komme seg inn i kroppen vår og skape infeksjon. Hele huden vår er kolonisert med bakterier, dette kalles normalflora, og er i utganspunktet helt harmløse bakterier som faktisk beskytter oss mot sykdom. Denne normalfloraen hindrer andre, mer potente bakterier fra å slå seg ned og potensielt skape sykdom. De sørger også for at hudens pH holdes lavere enn nøytralt ved at de spalter talg som skilles ut fra talgkjertlene våre. Denne spaltingen gjør at bakteriene frigjør fettsyrer som senker pH, noe som gjør at få bakterier trives på huden vår. Svette og talg inneholder også et bakteriedrepende enzym som ødelegger cellemembranen til bakterien.

Slimhinnene utgjør en stor del av kroppens overflate mot den ytre verden. Mens huden kun utgjør ca. 2 m², utgjør slimhinnene våre ca. 200 – 300 m² hos et voksent menneske. Slimhinnene nøyer seg derfor ikke med normalflora for å bekjempe uønskede fremmedstoffer.

  • I luftveiene finnes det flimmerhår som fanger opp fremmedstoffer, og børster det opp mo svelget. I svelget svelges det ned i magesekken, hvor det ødelegges av den sure saltsyren
  • Slimhinnene består også, som navnet antyder, av slim. Dette slimet er med på å fange opp fremmedstoffer før det kommer inn i kroppen
  • Magesyre i magesekken
  • Bakteriedrepende stoffer i tårevæske
  • Lav pH i vagina
  • Lav pH i urin
  • Vedvarende væskestrøm over slinhinner i fordøyelseskanalen og i urinrøret skylder bort sykdomsfremkallende organismer før de får fotfeste på overflaten av slimhinnen
  • Rikelig flora med ufarlige bakterier som hindrer veksten av sykdomsfremkallende bakterier
  • I noen slimhinner fornyes epitelvev (de ytterste cellene) også svært raskt, f.eks i tarmslimhinnene. Der føres de eldste cellene, sammen med de fremmedstoffene som sitter fast på overflaten deres, bort med tarminnholdet som strømmer forbi.

Alle disse faktorene er viktige deler av vårt ytre forsvar. Dersom bakterier klarer å komme gjennom det ytre forsvaret, vil de møte det indre, uspesifikke immunforsvaret.

Kilder:

  • Anatomi og Fysiologi, av Sjaastad og Sand
  • Qybele.no